Table of Contents Table of Contents
Previous Page  28 / 64 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 28 / 64 Next Page
Page Background

PELAGISK FISK

NATURLIG

HELSEKOST

HELSE

UNIKT NÆRINGSINNHOLD

Helseeffektene av sjømat knyttes hoved-

sakelig til de marine omega-3 fettsyrene,

EPA og DHA, og sjømat kan anses som

eneste gode naturlige kilde til disse

fettsyrene. Nyere forskning viser og at

andre komponenter i sjømat bidrar til

helseeffektene, ofte sammen med mari-

ne omega-3 fettsyrer. I tillegg inneholder

sjømat en lav andel mettet fett.

Innholdet av enkelte mineraler og vita-

miner er høyt i forhold til sammenlign-

bare matprodukter. Basert på analyser av

ulike næringsmidler viser sjømat seg å

ha et høyt innhold av Vitamin D, vitamin

B12, selen og jod. Selv om disse sporstof-

fene ikke gir den direkte helsefremmen-

de effekten som omega-3 fettsyrene, vil

konsum av sjømat effektivt bidra til å

dekke det anbefalte daglige minsteinnta-

ket. 100 grammakrell og sild vil eksem-

pelvis dekke mer enn 100% av anbefalt

mengde vitamin D, B12, selen, og ca 30%

av jod. Sjømat bidrar også til å dekke

behovet for en rekke andre vitaminer og

mineraler.

Fet fisk som sild, makrell og lodde

er også ypperlige proteinkilder. Pro-

teinene har høy kvalitet ved at de er

lett fordøyelige og inneholder alle de

essensielle aminosyrene. I tillegg kan

de i fordøyelsen gi opphav til biologisk

aktive proteinbiter eller såkalte peptider

som har gunstig effekt for eksempel på

blodtrykk.

UTVIDET HELSEEFFEKT AV SJØMAT

Det er først og fremst overfor hjerte- og

karsykdommer at konsum av sjømat

eller omega-3 fettsyrer har vist å gi seg en

forebyggende effekt. Dette forklares ved

at fett- og kolesterolnivåene i blodet for-

bedres, samt at omega-3 endrer kroppens

produksjon av inflammatoriske forbin-

delser, som igjen bremser åreforkalknin-

gen. Én stor epidemiologisk (sammenlig-

ning av store befolkningsgrupper) studie

viste at personer som spiste et måltid fisk

i uken reduserte risikoen for å dø av hjer-

tesykdommed 15% sammenlignet med

individer som ikke spiste fisk. En annen

studie viste at moderat fiskekonsum (1–2

porsjoner per uke, særlig fet fisk som sild,

makrell og lodde) reduserte risikoen for

å dø av hjertesykdommed 36%, og fore-

byggende effekt ble funnet ved et så lavt

inntak som 0,25 g EPA og DHA per dag –

den anbefalte minimumsdosen.

Det er etter hvert også fremkommet

sterkere bevis for at konsum av sjømat

og omega-3 har en gunstig effekt på

fosterutviklingen. Studier har vist at

hos barn der mødrene har hatt et høyere

inntak av omega-3 under svangerskapet

og i ammeperioden, har gitt gunstige

effekter på motorikk, sosial og kognitiv

utvikling hos barna.

En ofte underskattet forklaring på

sjømatens helsefremmende effekt er at

økt inntak av fisk og skalldyr implisitt

innebærer at man erstatter det med

Økt konsum av sjømat, særlig fet fisk som sild, makrell og lodde,

reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Forklaringen

på sjømatens helsefremmende fortreffelighet ligger gjemt i

næringsinnholdet og noen av de særegne næringsstoffene som

sjømaten er rik på.

Kilder: He et al., Circulation 2004;109;2705-2711. Mozaffarian et al, JAMA, 2006, 296;1885-1899.

EDEL O. ELVEVOLL

Dekan /professor ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. UiT Norges arktiske universitet

28