17 / 64
PELAGISK FISK
200
1000
4000
METERS
METERS
METERS
Batypelagisk
Abyssopelagisk
Hadopelagisk
Epipelagisk
Mesopelagisk
Kolmule
Øyepål
Brisling
Tobis
Hestmakrell
Tobis er en samlebetegnelse på flere
arter innen silfamilien, men det er
hovedsakelig havsil som blir fisket
kommersielt. Sil er noen facsinerende
små fisk. De er små og slanke – perfekt
form til å grave seg ned i sandbunnen
om natten. De er tilsynelatende
avhengige av synet for å jakte, så når
lyset kommer tilbake stimer de ut
for å fange føde som små raudåter,
fiskeegg og -yngel. Kravet til lys for
å fange føde gjør kanskje sitt til at
denne fisken går i en slags vinterdvale.
Da ligger de under sanden, kjører ned
stoffskiftet og tærer på fettlageret de
har opparbeidet seg. Rundt årskiftet
må de likevel en tur opp av sanden for
å gyte.
Hestmakrellen lever i det østlige
Atlanterhavet, fra Norge til Sør-
Afrika, men også i Middelhavet og
Svartehavet. Arten kjennetegnes ved
sine taggete skjell langs sidelinja.
Derfor kalles den også både tagg-
og piggmakrell på norsk.
Kolmule er en liten tallrik torskefisk
som både kan svømme nært over-
flaten, men også nært bunnen
på grunnere vann. De holder seg
mest på 100–600 meters dyp og da
hovedsakelig i Nordøst-Atlanteren og
Middelhavet. Den kalles også kolkjeft
og har fått sine mindre flatterende
navn på grunn av sin svarte munnhule.
Øyepål er i likhet med kolmule en
torskefisk, men ulikt torsken er den
ingen matfisk. For det meste er
dette en industrifisk som brukes i
produksjon av fiskemel og -olje. Den
er en av våre minste, men også mest
tallrike torskefisker. De lever i store
stimer langs kysten vår. For det meste
stimer de over mudderbunn på let
etter føden sin som er små krepsdyr
som krill og raudåte.
Brisling tilhører sildefamilien og ligner
mye på sild, men skjellene på buken
til brislingen danner en skarp kjøl på
buken. På svensk heter den da også
«skarpsill». Brisling er en kjær fisk
å hermetisere og etter størrelsen
blir den solgt som sardiner eller
ansjos. Mye går også til produksjon av
fiskemel.
EPIPELAGISK <200 METER
Det er bare i denne sonen det er nok lys for
fotosyntese.
MESOPELAGISK 200–1000 METER
Her er det lite eller ingen lys, men stabil temperatur.
Næringskjedene her er basert på næring som faller ned
ovenfra. Mange arter vandrer opp i den epipelagiske
sonen om natta.
BATY-, ABYSSO- OG HADOPELAGISK >1000 METER
De tre nederste sonene slås ofte sammen til en sone. Her
er trykket svært høyt, temperaturen lav og tilgangen på
næring liten.
Pelagiske soner
PELAGISK FISK
17