16 / 64
PELAGISK FISK
Pelagos
Ordet pelagisk stammer fra det greske ordet pelagos, som betyr
hav. Betegnelsen rommer fiskearter som lever og jakter i de
frie vannmassene i havet. Her har vi en liten introduksjon til de
pelagiske artene man kan møte på i norske farvann.
[ H A V ]
Lodde
Sild
Makrell
Sild. Havets sølv. Stimer på mange
millioner fisk som oppleves som en
eneste stor organisme. Hver enkelt
lille sild kan bli 40 cm og veie 500
gram. Sild selv lever av raudåte – men
det er mange som lever av silda. Den
er livsviktig for mange organismer,
både rovfisk, fugl og hval. Og så oss da.
Den er en av våre viktigste arter, og
har trolig vært det siden vikingtiden.
Silda deles inn i ulike bestander etter
når de gyter og hvor de lever. Norsk
vårgytende sild er den mest tallrike
bestanden langs kysten vår. Den gyter
for det meste utenfor Møre, men også
langs kysten av Nordland og utenfor
Vesterålen. 10 millioner tonn sild
legger igjen 2 millioner tonn egg og
melke – en viktig matkilde for mange
dyr langs kysten.
Dersom silda er havets sølv er
makrellen havets torpedo. Den er
hurtig, sprek og svømmer bokstavelig
tatt for livet. Makrellen har ikke
svømmeblære og må alltid være i
bevegelse for ikke å synke. Praktisk er
det da å få i seg føde ved å svømme
med åpen munn og sile vannet for
plankton med gjellene. Fordelen med
å ikke ha svømmeblære er at den
da kan svømme hurtig opp og ned i
vannmassene.
Den vakre makrellen, med sin grønn-
og blåflammede rygg, blir opptil 65
cm og 3,5 kilo. I europeiske farvann
betraktes makrellen som én bestand
og den er utbredt fra Nordvest-Afrika
til Nordøst-Atlanteren.
Lodda er en typisk pelagisk art.
Den er en fisk i loddefamilien som
stimer sammen – og aller flest stimer
sammen i Barentshavet. Den lille
slanke fisken blir ikke så gammel da
den er en såkalt engangsgyter, og dør
som oftest etter at den har gytt. Hele
sitt korte liv lever den i Barentshavet
– helt til den da skal gyte. Da trekker
den inn mot kysten av Troms,
Finnmark og Kola. Nå får hannfisken
sin karakteristiske gytedrakt med
«hårete» skjell langs siden. Den blir
litt «lodden» og dermed fikk den også
navnet lodde og sitt vitenskapelige
navn
Mallotus villosus. Mallos
er gresk
for ull og villosus betyr hårete på latin.
Kilde:Havforskningsinstituttet,Wikipedia,storenorske leksikon
16