For seks år siden var jeg med
J. Bergvoll
på rekefiske utenfor kysten av Grøn
land. Siden gikk vi til Bjørnøya på jakt
etter hyse. Jeg husker latteren til Fritz
Harald, den syngende vekkerklokken
til stuert Arne, og alle gode latterkuler
gjennom dunsten av hav, fisk og frost.
Fem fantastiske, fargerike og krevende
uker til sjøs, som etterlot meg med en
kraftig senebetennelse og et smil om
munnen.
Når jeg i vinter vendte tilbake, var mye
endret. Ny fabrikk, et nytt arbeidsskift.
Nye bølger, og ny kurs. Båten er i stand
til å prosessere langt større mengder
fisk. Penger i kassa, men også større
belastning for mannskapet som på
bunnen gjør jobben.
J. Bergvoll
har kapa
sitet til 450 tonn last. Før frosne blokker
havner i lasterommet, skal prosessen
gjennom fem håndbemannede trinn.
Et hal på ti tonn? Det blir til femti tonn
før mannskapet på seks har varsomt
løftet fisken gjennom sløyemaskinen,
gjennom sorteringen, ned i frysene,
ut av frysene, inn
i stabelen av last i
båtens bunn. Med
to skift i døgnet
og 60 skift i måne
den, skal hver av
fiskerne i snitt be
røre og løfte fang
sten gjennom produksjonsprosessen
og mot forbrukernes pent innpakkede
sluttprodukt. (60 skift · 50 tonn/skift)/
6 fiskere=500 tonn/fisker. Og hovedvek
ten av denne byrden ligger på hånd
ledd, rygg, nakke og skuldre. Godt er
det at en fritur venter på den som står
av en storm for fylte lasterom.
Ikke bare har båten endret seg. Jeg har
blitt 25 år, har studert, reist, og hatt
arbeid på kontorer rundt om i landet.
Når jeg nå gikk om bord, har det blitt
langt vanligere med kvinnelig ansat
te på arbeidsskiftene. Per nå er det tre
unge damer som jobber på trålerne til
Nergård, og kjønn er ikke noe tema. Det
er ikke til å legge under en flyndre at
yrket har vært og er mannsdominert,
men en mer inkluderende gjeng har jeg
ikke møtt på noen arbeidsplass. Når du
er på båt, langt fra land, og i din egen
verden, lærer man ett og annet om ver
dien av å ivareta hverandres psykososi
ale helse. Mine kollegaer er eksperter på
å spille hverandre gode, og med enkle
ord holde stemningenmotivert selv når
sjøen står på som verst og du er trøttere
ennduvisstevarmulig. Og jegvil tamed
meg deres kunnskap videre inn i yrkes-
livet.
I denne årsrapporten er du gjennom
bilder og enkle ord vært ønsket velkom
men om bord i én av Nergård Havfiskes
fem trålere. Det er
de der ute, som job
ber døgnet rundt
for at hele pyrami
den skal holdes på
plass. Under dem
bølger alltid et dyp,
og i det dypet venter
de verdiene som til syvende og sist gjør
Nergård til den arbeidsplassen det er.
Takk for at jeg fikk være med på reisen.
Christina Svanstrøm
Frilansjournalist / lettfisker