45 / 64
45
SELSKAPS- OG KONSERNREGNSKAP
NERGÅRD ÅRSRAPPORT
2015
Avskrivninger
Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes
økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Til-
svarende prinsipper legges til grunn for immaterielle eiendeler.
Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader.
Balanseført leasing avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen
reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.
FINANSIELLE EIENDELER
Behandling av datterselskap og tilknyttede selskap
Med datterselskap menes selskap der morselskapet normalt har
en eierandel på over 50%, hvor investeringen er av langvarig og
strategisk karakter og hvor selskapet har bestemmende innfly-
telse. Datterselskap innarbeides etter kostmetoden i selskaps-
regnskapet.
I balansen vises eierandeler i datterselskapet som finansielt
anleggsmiddel.
Med tilknyttede selskap menes selskap der konsernet har en
eierandel på 20–50%, hvor investeringen er av langvarig og
strategisk karakter og hvor konsernet kan utøve en betydelig
innflytelse. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenka-
pitalmetoden i konsernregnskapet og etter kostmetoden i
selskapsregnskapet.
Konsernets andel av resultatet i et tilknyttet selskap er basert
på resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for
eventuelle avskrivninger på merverdier som skyldes at kostpris
på eierandelene var høyere enn den ervervede andel av bokført
egenkapital. I resultatregnskapet er andel av resultatet i tilknyt-
tet selskap vist under finansposter. I balansen vises eierandeler
i tilknyttede selskaper under anleggsmidler.
Øvrige aksjer klassifisert som anleggsmiddel
Investeringer i aksjer og andeler, klassifisert som anleggsmid-
ler, vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost
og markedsverdi.
Markedsbaserte aksjer og obligasjoner
Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle in-
strumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig
verdi i tråd med regnskapslovens § 5-8.
ØVRIGE INVESTERINGER I FINANSIELLE INSTRUMENTER
Sikringsforretninger og utenlandsk valuta
Den ordinære virksomheten medfører eksponering for kreditt-,
rente- og valutarisiko. Finansielle derivater benyttes som sik-
ring mot svingninger i valutakurser.
På tidspunkt for kontraktsinngåelse identifiserer konsernet om
sikringsforretningen er sikring av eiendeler eller gjeld – virkelig
verdisikring, eller sikring av fremtidige transaksjoner –
kontantstrømsikring.
Konsernet har kontantstrømsikring for kjøp av bunkers for peri-
oden 2016–2020. Sikringsobjekt og verdiendring regnskapsføres
ikke. Resultatet av sikringen føres løpende mot kontantstrøm-
men som er sikret, som reduksjon av bunkerskostnad.
Endring i virkelig verdi på derivater som er identifisert som
virkelig verdisikring og som er en effektiv sikring, innregnes
i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på
eiendelen eller gjelden som er sikret.
Endring i virkelig verdi på derivater som er identifisert som
kontantstrømsikring som ikke er effektive sikringer, innregnes
endringen i resultatet. Endring i virkelig verdi på kontantstrøm-
sikring som er effektive sikringer av fremtidige transaksjoner,
resultat- eller balanseføres ikke.
Bankkontoer, fordringer og gjeld i utenlandsk valuta vurderes
etter kursen ved regnskapsårets slutt. Kursgevinster og kurstap
knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta er klassi-
fisert som finansposter.
Terminkontrakter
Selskapet og konsernet bruker terminkontrakter på utenlandsk
valuta for å sikre en framtidig vekslingskurs på eksisterende
(balanseførte) fordringer/gjeld (verdisikring), eller på rimelig
sikre framtidige inn-/utbetalinger i fremmed valuta (kontant-
strømsikring).
Regnskapsmessig klassifiseres terminkontraktene som
sikringsinstrumenter. Terminkontraktene regnskapsføres til
virkelig verdi i balansen.
Endringer i virkelig verdi på terminkontrakter som sikrer
balanseposter (verdisikring), føres over resultatregnskapet.
Endringer i virkelig verdi på terminkontrakter som er kontant-
strømsikring regnskapsføres ikke, men gis opplysninger om i
noter til regnskapet.
Varelager og varekostnad
Beholdning av varer vurderes til det laveste av kostpris etter
«først inn - først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for
tilvirkede varer er direkte materialer, direkte lønn samt andel
av indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte
varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris
solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god
regnskapsskikk pr. årsslutt.
Fordringer
Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede
tap.